Brasiliansk Hjemmeseier i Tromsø

Signe Eide 3- Foto Mona Ulriche Schanche
Foto: Carl Christian Lein Størmer (Finito Bacalao Records)

Marit Sandvik og hennes nye band måler seg med alt det beste fra Brasil i samlingen min. Flor er bossanova, sambajazz og MPB i Rio-klasse, i Bahia-klasse, Tromsø er Nordens Salvador!

 

Vi kjenner alle den brasilianske musikken, i hvert fall Jobim. Kanskje mest på grunn av Stan Getz og hans samarbeider med João Gilberto og Astrud Gilberto. Noen har anelse om Milton Nascimento, kanskje om Gilberto Gil og hedersgjesten ved årets Eurovision-finale i Lisboa, Caetano Veloso.

 

Går det an å kalle noe for toppen av et brasiliansk isfjell? Kanskje ikke før, men det kan vi nå. Men isfjellet vil smelte og avsløre et hav av brasiliansk vellyd. Marit Sandvik har klart det før, men med hjelp av nye krefter, kjent fra blant annet Madrugada og The Band Called Oh, har jazzsangerinnen fra Harstad satt en ny standard med sitt nye band, Nova Onda, ny bølge. Det er ikke internasjonal standard. Det er brasiliansk standard, og den er mer Bahia enn Rio.

🇧🇷

 

Da snakker vi om en bredde fra det brasilianske musikk-kartet. Det var i staten Bahia at Lee Ritenour hentet sin funk-samba. Det var i hovedstaden Salvador at Paul Simon fant trommeorkesteret Olodum. Bahia er like stor del av Brasils pop- og jazz-identitet som Rio de Janeiro, kanskje større som begrep.

 

Marit Sandvik henter først og fremst inspirasjon fra en overvekt av Bahia-artister. Med referanser som Chico Buarque, João Bosco, Joyce Silveira Moreno, Emilio Santiago, Djavan, Gonzaguinha, Dorival og Dori Caymmi, føyer den arktiske æresbrassen seg inn på min øverste hylle.

🇧🇷

 

Vi bør med en gang benevne henne som A Marit, det er nordnorsk nok, men på portugisisk blir det Marit på bestemt form, The Marit. Brasser ville nok si a Maríta, de må ha en vokal til slutt. Hun imponerer også dem. Hun har selv arrangert konserter med noen av dem.

 

De kan la seg imponere grenseløst av hennes tolkninger av deres egne storheter på det særegne brasilianske portugisisk, språket som synger når de snakker det, og som danser når de synger det. Men mest av alt leker språket musikalsk gjemsel med lidenskap og filosofi, glede og lengsler, sangen spiller og leker, og her er a Marit i sitt rette element.

🇧🇷

Mest av alt vil nok brasilianerne la seg imponere av den brasilianske komponisten Marit Sandvik. Rent melodisk, musikalsk, sonisk, gjør hun noe med språket som knapt andre enn The Manhattan Transfer har gjort før henne. Den amerikanske vokalkvartetten er eksperter på vokalese, som er å rekonstruere instrumental-partier med tekst og sang, men på albumet Brasil gjorde de det samme med språket på en rekke låter av Djavan og Ivan Lins.

 

Marit Sandvik har komponert norske ord til sine brasilianske toner. Hun sender lytteren momentant ut i den nordnorske bølgen fra Rio og Bahia i «Stille Dag». Hvert ord, hver tone, hver forsinkelse, forhastelse, pause spiller brasiliansk lidenskap for oss, a saudade brasileira. Ordenes betydning er Bahia, Rio, Tromsø, musikk, levende og døde helter, og saudade (det særbrasilianske ordet de er så stolte av, som inneholder sterke sammensatte følelser med lengsel som bærestykke).

🇧🇷

 

Albumet avsluttes med Sandviks eneste gjendiktning. Den utgjør et ekstra stort løft, og svært uventet, siden a Marit virker så til de grader på hjemmebane i repertoar av jazz-esset Joyce (Silveira Moreno) og soul-vidunderet Djavan. Her går hun imidlertid et trappetrinn opp på repertoar-skalaen, en Roberto Menescal-original som er udødeliggjort av Dick Farney (Farnésio Dutra e Silva, 1921-1987). Den store finalen er faktisk et enda større “Manhattan Transfer-grep”, når “Você”, som betyr du, selvsagt på norsk blir «Få Se»!

 

Som storkonsument av musikalske innspillinger, og med klare brasilofile tendenser, blir jeg nødvendigvis målløs. Det har tatt lang tid å få seg til å sette seg å skrive ord om dette albumet. Skrift har fått vike for piano, for gitar, for trommer, for vokalese.

🇧🇷

ALPINE THOSE MYRIADS Visions & Disorders | album | slippinfo

Band: Marit Sandvik (vokal), Øystein Norvoll (gitar), Ola Asdahl Rokkones (saksofon), Eirik Fjelde (keyboards), Morten Steene (bass), Simen Iversen Vangen (trommer, perkusjon)

Gjester: Lincoln Olivetti (arr, ett spor)

Opphav: Marit Sandvi, Øystein Norvoll, Brynjulf Bjørklid k, João Donato, Lysias Enio, Joyce Moreno, Luiz Tatit, Djavan, Luiz Gonzaga, Léa Freire, Roberto Menescal

Produsent: Marit Sandvik, Øystein Norvoll, Ola Asdahl Rokkones, Simen Iversen Vangen, (co) Are Bredal Simonsen

Studio: Are Bredal Simonsen (rec, Kysten Studio, Tromsø), Are Bredal Simonsen (mix, Store Studio, Bodø), George Tanderø (master)

Grafisk: Simen Iversen Vangen, Carl Christian Lein Størmer, Øystein Lunde Ingvaldsen (foto), Geir Alvin Jensen (design, artwork, Mediafant)

A&R: Ola Asdahl Rokkones

 

TidalSpotifyApple

maritsandvikmusic.com

FacebookYouTubeInstagram — *Twitter

 

•Management/Booking: egen

•Promo: Finito Bacalao Records*

•Utgiver: TheRokkOnes Productions Ola Asdahl Rokkones (ENK)

•Label: Finito Bacalao Records

•Distribusjon: Musikkoperatørene (fysisk), Phonofile (digital)

  • Marit Sandvik (61) fra Harstad, nå basert i Tromsø, er en noe forbigått perle på den norske jazzlegendetoppen.

  • Hun har ikke spammet oss med plater, men alltid oppvist en ekstrem evne til å få forholdsvis vanlig jazz, gjerne kalt “mainstream” til å låte gnistrende nytt og spennende.

  • Sandvik er det nærmeste vi i Norge kommer en autoritet i bossanova og MPB (música popular brasileira), som har tatt form av band/prosjektene Bossa Nordpå (1993-2005) og Chorinho (2008-2012), og i 2013 ble det Nova Onda.

  • Man skal merke seg at dette jazzbandet aksler Madrugada-trommeslager Simen Iversen Vangen og to blad The Band Called Oh i keyboardist Eirik Fjelde og bassist Morten Steene.

  • Verdt å vite: Sistnevnte band er på en måte minst like «hemmelig» som Marit Sandvik, tross bra respons med radiosinglen “Let You Lift Me”, men de klarte likevel å bli nominert til Spellemann i kategorien Urban med sin nærmest ufattelig tettspilte og tidløse urbane falsett-soul på debutalbumet Stereosoul.

  • Verdt å vite 2: Marit Sandvik har en datter, som er første norske artist tilknyttet Universal-etiketten Republic Records, og dermed stallkammerat med Black Sabbath, Pearl Jam, Ariana Grande og Lorde; vi kjenner henne bare ved fornavnet, Dagny.

MARIT SANDVIK & NOVA ONDA — Flor

(CD) (Digital)

JAZZ, LATINO JAZZ, BOSSANOVA, MPB

Slipp: 23.02.2018

 
 

Men la oss bare runde av og riste løs med en enkel liten gloseliste:

“Nova Onda” betyr altså «ny bølge».

Albumtittelen “Flor” betyr, som mange sikkert har gjettet allerede, «blomst».

Du har kanskje hørt ordet “beija flor”? Det betyr «kysse (en) blomst», men er det portugisiske navnet på fuglearten kolibri.

 

Sandvik kan også oversettes:

Sand blir på portugisisk “areia”, mens vik blir “enseada”, mens «en sandvik» må bli “um enseada de areia”, direkte «en vik av sand», men greit nok «en vik med sand».

Nå kan du gå ut i bølgene. God sommer.

Musikk.Media er et web-tidsskrift av © Norsk Musikkalender Jon Arnesen

Organisasjonsnummer NO. 996 093 263

— norsk@musikk.media —

— (+47) 988 76778 —