Electrond05.JPG
 

Spacedisco, Sparedisco

Alt kan skje når en trommis i et stort band går solo med de minste instrumentene han finner.

Trond Gjellum er en velkjent flerbandsmann i norsk prog, senest plateaktuell med prog/fusion-bandet Panzerpappa. Han har samtidig et soloprosjekt under navnet Electrond. Det har enn så lenge avfødt en digital singel tidligere i år, og en til er på vei i september.

Electrond er rett og slett veldig glad i elektriske insrumenter som er veldig små. Det er en interesse han har til felles med folk som Röyksopp, Biosphere, Lahestan og Alwanzatar. I det hele tatt er det mange som er bitt av basillen. Så å si hele Electronica-scenen, og mange mer tradisjonelle DJ-er også.

 

Lomme-Disco

Tradisjonelt har electronica vært dominert av dansbare beats. Langt på vei skiller sjangeren seg fra techno kun med hvor gjestesangerinnene er berømte; Techno for kjendiser, electronica for indier og alternative. Electrond kommer fra et helt annet hold, altså progressive rock og fusion. 
 

Progkjeller Bakgårdskonsert

LahestanElectrondGluttonDromedar

Lørdag 29.06.2019

ELECTROND (Asker, nå Oslo): Trond Gjellum (synther, programmering, elektronikk, synth-trommer, vokal, effekter)

Aktuell digital singel: “Speedy Gonzales Rides Again” (egen label)

TidalDeezerSpotifyApple

SoundcloudBandcamp

FacebookYoutube

InstagramTwitter

Sted: Kulturhuset Hausmania, Oslo (Facebook-event)

Arrangør: Progkjeller (FacebookInstagram) og Sørkomfort

 

Det har hele tiden eksistert en undergrunn under prog som er fiksert på mange og aller helst gigantiske synthesizere og lignende maskiner, gjerne med prislapper som kan gjøre Rolls Royce til bilindustriens Fairlight eller Synclavier. I dag har vi slike maskiner i lommeformat, og de koster nærmest lommepenger.

 

Ikke-stemme

Denne undergrunnen deler mange retninger med rocken. Electrond står for minimalistisk psykedelisk space-disco, og selvsagt får det hete ‘eksperimentelt’.

Mye av dette utstyret brukes i mainstream-pop vi får servert i lisensfinansierte kanaler som P1, P3 og på VG-lista-scener. Eller misbrukes. For eksempel når noen synger. Med den stemmen de ikke har.

Electrond har også ikke stemme, men lar teknologien løpe av med den. Prog-trommis Gjellum avkler rett og slett den dansbare elektronikaen og MP3-bakgrunnsstøy-popens overstadige autocue-misbruk. Hans autocue går til 11! For Electrond er teknologien instrumenter.

Be The Beat

Også rytme får gjennomgå. Uskrevne regler må av og til strykes. Ikke fordi de står der, men fordi de er crooked! Ta for eksempel ‘dunka-dunka-musikk’. Tenk om dunkene med de allestedsnærværende 'tsikka-tsikka-bom-tsika' over ikke var der, bare alt det andre: Ville du ikke hørt det forventede beatet? Elektrond slår på alle feil steder, og bare der. Da blir det like stødig, også for føttene som vil danse.

Hos Electrond er et fravær av beat et mer effektfullt beat enn den tradisjonelle technoens ekstrembass. Til og med når han trer inn i dub-sjangeren, hamrer beatet alle 16-delene som ikke er beatet i dub. Det gynger som dub skal, men ørene blir overrasket. Rytme er imidlertid noe som skal sitte i det største øret du har, kroppen, og det virker like godt opp ned som bak fram.

Hoppe før Wirkola

Noen av Electronds låter er mer eksperimentelle enn dansbare. Store deler av repertoaret har nådd kritisk masse siden hans opptreden på Alwanzatars slippkonsert i oktober 2018, men en god del har et stykke igjen. Derfor er det så viktig med en scene som Progkjeller, som trygt kan plassere et slikt utviklingsprosjekt foran et band som nettopp har sluppet sitt tredje album. 

Alle konserter dette arrangement:
Lahestan3.JPG
Glutton-33.JPG
Dromedar-15.JPG
 

Musikk.Media er et web-tidsskrift av © Norsk Musikkalender Jon Arnesen

Organisasjonsnummer NO. 996 093 263

— norsk@musikk.media —

— (+47) 988 76778 —